Mer konsist går det ikke an å beskrive et så stort handelseventyr, men selvfølgelig er historien langt mer omfattende. Det dreier seg tross alt om mye mer enn import og salg. Det dreier seg om å få Norge på hjul, blant annet ved innsats i en rekke samferdselspolitiske fora.  Det dreier seg om å få en hel bransje opp å stå – ledere fra Bertel O. Steen har alltid vært meget sentrale i bilbransjens organer, det dreier seg om industri, produksjon og sysselsetting og ikke minst, dreier det seg om gleder og følelser. 

Når vi ser tilbake på de over 100 år som har vært så konsentrert om bil, er det nesten utrolig at det hele startet ved en ren tilfeldighet. 25 år gammel var Bertel Otto Steen da han startet sin import- og agenturforretning en kald januardag i 1901. Blant leverandørene var også noen store amerikanske handelshus. Noen år senere, i 1907 hadde et av dem satt tre Cadillac på en båt, uten at de var bestilt, med spørsmål om Steen kunne klare å selge dem.

Selv om han hadde kjennskap til biler fra før, følte han seg ikke klar til å drive slike forretninger ennå. Det var tryggere med jern, stål, kalosjer, bakelittelefoner og barberhøvler, for å nevne noe. Han oppsøkte derfor sine venner, Kristian Kolberg og Joseph de Caspary i Rådhusgaten, som allerede drev en veletablert bilforretning. Så veletablert man kan bli i et land der det rullet til sammen 75 biler på den tiden. 50 år senere kunne de Caspary fortsatt huske at de hadde solgt de tre bilene rett videre «uten garanti, service eller annen kundebehandling, og med 2,5 prosent fortjeneste».

Det ga åpenbart Steen noe å tenke på, for det varte ikke lenge før han tok kontakt med Humber. I 1908 fikk han også agenturet for Fiat, som vokste frem til å bli hans største merke, og så kom Nagant og Stoewer – alle sammen biler han viste frem på den første norske bilutstillingen på Akershus i 1909. 

Det ble mange bilmerker frem til første verdenskrig, men de som virkelig satte spor etter seg, var Studebaker og Opel. Opel dukket opp allerede i 1910, men da første verdenskrig var over måtte han velge mellom Fiat og Opel – to sterke konkurrenter. Bertel O. lot sin yngre bror, Gustav Thrane Steen, få Opel, og hjalp ham i gang med en egen forretning. 

Det var på denne tiden han flyttet administrasjonen til Parkveien 27. Flere eiendommer ble etterhvert kjøpt til, og han fikk bygget et moderne garasje- og verkstedanlegg. 

Peugeot-agenturet dukket opp som resultat av noe «Grossereren» oppfattet som et personlig forræderi. Hans salgssjef stakk av med Fiat-agenturet, og dette i en periode hvor Fiat var i ferd med å bli hans eneste produkt. I 1928 sa Fiat opp den 18 år gamle avtalen etter at Bertel O. Steen hadde gjort Fiat til et av de ledende europeiske merkene i Norge.

Både Mercedes og Peugeot skrev avtale med Bertel O. Steen i 1929. I begynnelsen var det bare lastebiler fra Mercedes som ble importert av Bertel O. Steen, og først i 1972 ble alle Mercedes-modellene samlet her. 

I 30-årene gikk det tregt. I 1930 ble det solgt 44 nye biler, året etter var tallet 41. I 1932 kunne han bokføre 1 Humber, 4 Hillman, 4 Peugeot og 2 Hupmobile. Færre biler hadde han ikke solgt siden 1909. Salget tok seg forsiktig opp igjen, men ikke før i 1939 kunne man avslutte året med mer enn 100 nybilkontrakter.

Selv om man i selskapets første 40 år hadde vært involvert i minst 40 bil-agenturer, tok det tid å skaffe nye forbindelser etter krigen. Et forsiktig BMW-forsøk fra 1954, varte i nesten 10 år. Det ble få store personbiler derfra, men derimot et par hundre eksemplarer av mikrobilen Isetta. 

I 1954 ble A/S Autoreparasjon i Waldemar Thranes gate overtatt. Dette var Norges mest progressive bilverksted, og la grunnlaget for en meget stolt verkstedtradisjon i selskapet. Prisen var nesten en million kroner. Sønnen Tore Steen sto bak kjøpet, og far var meget betenkt. Administrasjonen ble flyttet og reservedelslageret modernisert. I Waldemar Thranes gate ble hovedadministrasjonen værende i 30 år, og flyttet til Lørenskog først i 1992. Tomten på Lørenskog (først 40.000 mål, i dag 90.000 mål) ble kjøpt så tidlig som i 1959. 

I 1969 tok Tore Steen over som administrerende direktør, og bygget en moderne administrasjon omkring seg. Med studietid i USA, og stor innsats i blant annet Arbeidsgiverforeningen, Bilbransjeforbundet, Bilimportørforeningen, KNA, Opplysningsrådet for veitrafikken, Bilskadeinstituttet, Teknologen og Teknisk Museum, har han vist i praksis hvordan selskapet gikk i forkant inn i en ny tidsalder for norsk bilbransje.

I 1980 kom japanske Daihatsu inn i Bertel O. Steens portefølje, og i 1993 ble kontrakten med koreanske Kia skrevet.  Kia utviklet seg raskt til å bli et bilmerke som solgte mellom 1.000 og 1.500 biler pr. år. Da Kia lanserte sin nye “europeiske” modell cee’d i 2007, markerte det starten for en ny æra for salget av Kia i Norge og Europa der merket har som mål å etablere seg blant Norges 8. største bilmerker.

29. juni 2012 vedtok generalforsamlingen konsernstyrets anbefaling om å videreutvikle Bertel O. Steen som to operative konsern. Til tross for positive resultater for gruppen som helhet, så konsernstyret et behov for å bedre bunnlinjen i årene som kommer, gjennom å konsentrere innsatsen og bruke ressursene på en bedre måte. Ved årsskifte ble to nye juridiske enheter formelt opprettet. 

Bertel O. Steen AS overtok pr 1. mai 2015 100% av aksjene i Citroën Norge AS, og dermed retten til å importere og selge Citroën og DS i Norge. Avtalen vil styrke Bertel O. Steens tilstedeværelse i det norske bilmarkedet og øke markedsandelen.

I 2015 besluttet styret i Bertel O. Steen AS og Bertel O. Steen Invest AS å overføre Snap Drive AS til Bertel O. Steen AS fra søsterkonsernet. Bakgrunnen er bilkonsernets ønske om å styrke satsingen i ettermarkedet, samtidig som at Bertel O. Steen AS har bedre forutsetninger for å drive og realisere vekststrategien til Snap Drive AS.