Tore Steen er død

Med hjerte for transport, samferdsel og sine ansatte

Tore begynte sin karriere i Bertel O. Steen som sommervikar på sentralbordet. Han var 15 år og noen lynkarriere ble det nok ikke. En venn av hans far ringte og Tore hadde tullet med telefonen. Senere på dagen kom faren inn til Tore og sa: «Fridtjof Thue ringte og sa at han mannen du har på sentralbordet, han må du se å kvitte deg med!» 

Da trivdes Tore bedre på verkstedet hvor han begynte i lære etter artium. Men så ble livet hans brutalt forandret. I desember 1944 ble Tore i en alder av 18 år, arrestert av det tyske statspolitiet. 

De hentet ham hjemme midt på natten og Tore ble forhørt. Det var ingen fornøyelse, har vi hørt. Tore ble banket gul og blå, selv om han ikke visste hvorfor han var arrestert. Tore fryktet at nazistene hadde oppdaget at han var mobilisert i Milorg. Etter to døgn med tortur forsto han at han var mistenkt for å dele ut illegale aviser. En oppdiktet historie reddet trolig livet hans, men Tore fikk sitte som fange på Berg i Tønsberg til freden kom. 

På spørsmålet om hvordan denne hendelsen har preget ham, skal Tore ha svart; «i positiv retning. Berikende. Det er ikke mange som får en sånn erfaring». 

Etter krigen var Tore en tid på bilverkstedet. Han gjorde militærtjeneste, arbeidet på delelageret og tok studfag. Derfra gikk veien til USA og en bachelor i økonomi. Økonomifaget ble aldri en favoritt, men det han studerte av filosofi, historie og litteratur, fikk han stor glede av. 

Oppholdet i USA bød på viktige erfaringer og når Tore kom tilbake til Norge var planen å fortsette i sin fars firma. Men, Tores nye tanker og ideer kolliderte med en litt gammeldags og bastant kultur. Han skaffet seg derfor et engasjement som kontorsjef hos Thorstedt & co, som drev med verktøy og rekvisita for bilbransjen. 

Etter et år ble Tore imidlertid bedt om å tre inn i familiebedriften igjen. Timingen var god, han var 27, forlovet og skulle gifte seg og var klar til å flytte hjemmefra. Men, Tore satte betingelser til faren: Han skulle ha en skikkelig ordentlig definert oppgave, et område som han selv skulle utvikle og ha ansvaret for. 

Dette var i 1953 og Bertel O. Steen hadde rundt 20 ansatte. Tore fikk ansvaret for reservedelsomsetningen og ting begynte å skje. 

Hans far, Bertel Otto sto formelt som daglig leder til han døde som 86-åring. Alle var enige om at de ønsket seg én daglig leder, og alle var enige om at det ville bli vanskelig å velge blant tre brødre. Tore var yngst. 

Dermed ble firmaet delt i tre funksjoner. Den mellomste broren, Erik fikk økonomifunksjonen. Tore fikk salgsfunksjonene med ansvar for markedsføring. Og den eldste broren Bertel Otto fikk teknisk, verksted og reservedelsvirksomheten. Denne løsningen ble vanskelig og da Tore sa til styreformannen at han hadde søkt en annen jobb, svarte styret med å be ham om å bli daglig leder. 

Lederprofil

Som daglig leder var Tore brennende engasjert i driften. Han blir beskrevet som en markant leder, en som kunne alt til fingerspissene og var svært bestemt på enkelte ting. Han var på jobben tidlig og seint og var veldig opptatt av at samtlige medarbeidere skulle oppføre seg politisk korrekt og aldri tråkke over streken. 

Tore brukte lørdagene til å besøke forhandlere og innhente førstehånds kunnskap. Han var synlig i organisasjonen og i bransjen og var en lederskikkelse uansett om det var i forhold til samfunnet, forhandlere eller fabrikker. Han var deltagende i bedriften med tydelighet og med omsorg. 

Tore har alltid vært opptatt av de rundt seg og ofte tok han seg en runde på verkstedet hvor han pratet med mekanikerne. Han kunne navnet på hver eneste en, og kjente til alles historier. Hadde noen en bekymring eller et problem, søkte de råd hos Tore – og fikk hjelp. 

Medarbeiderne visste at Tore var opptatt av å ta vare på kompetansen i selskapet. Da Bertel O. Steen gikk igjennom noen tøffe år på slutten av 80-tallet, var Tore opptatt av det ikke skulle gå ut over de ansatte. Å si opp en mekaniker satt svært langt inne. 

Verv og engasjementer

Tore har ruvet i samfunnslivet, så vel som i bedriften. Han hadde toppverv i det som fantes av bil- og transportfaglige organisasjoner. Særlig markant var han som mangeårig formann og ordfører i Opplysningsrådet for veitrafikken. En viktig oppgave her var å fortelle politikerne om betydningen av gode veier. 

Han kjempet for økte bevilgninger til veiutbygging, utover det han mente var klattinvesteringer. Hør bare på hva som sto i en artikkel i Dagbladet på 50-tallet som forteller noe om nivået på investeringene i veiutbyggingen. Der sto det; «Nu skal det bli sving på veibyggingen. To arbeidsløse er nu satt inn i arbeid på Drammensveien.» 

Avgiftspolitikk

Tore blandet seg gjerne inn i avgiftspolitikken også. Bertel O. Steen med Tore, Per O. Lie og Ludvig Sletten i spissen er faktisk opphavet til dagens varebilbestemmelser der bilene har skillevegger og grønne skilt. 

Bakgrunnen er at finansminister Rolf Presthus og statssekretær Morten Steenstrup på første del av 80-tallet ville legge en personalavgift på små lette varebiler, ettersom mange også brukte dem privat. En slik avgift ville gi Folkevogn Transporter et fortinn.

Trioen satte seg derfor ned og skrev et forslag til regelverk for utformingen av varebiler. De foreslo at varebiler skulle ha nummerskilt med en annen farge, ingen vinduer på sidene av bagasjeområdet, samt en skillevegg mellom førersetet og bagasjen. Det siste for at ikke varer og redskap skulle brase i inn i sjåfør og sidemann. 

Forslaget tok de med til Rolf Presthus og Kaci Kullmann Five. Kaci mente det burde være vindu i skilleveggen bak føreren, for å sikre utsikt bakover når man rygget, noe som var helt greit. Snart gikk det ut brev fra Presthus til Vegdirektoratet om nye varebilbestemmelser. Bilene fikk skillevegger og skiltene ble grønne. 

Verksteddrift og lærlinger

I etterkrigstiden kjøpte Bertel O. Steen et verksted som het Autoreparasjon, og som Tore hadde ansvaret for. Han så at det var stor mangel på kvalifisert arbeidskraft som et resultat av krigen med små fødselskull og liten rekruttering. 

Tariffavtalen tillot én lærling for hver tredje fagarbeider. Tore ville ha flere lærlinger, men fagforeningen strittet imot. Men han utarbeidet en undersøkelse som viste trenden for fremtidig behov og fikk aksept for å øke inntak av lærlinger hvis ungdommene fikk planmessig opplæring. 

Bertel O. Steen tok inn seks lærlinger og satte en mekaniker til å lede dem. Selskapet laget en læreplan med så og så mange timer på girkasser, bakaksler, bremser og elektrisk. Hele pakka skulle de få inn på de årene de var her. I løpet av årene med lærlinger, har Bertel O. Steen sørget for at flere tusen unge kvinner og menn har fått sin utdannelse.    

Viktig bragd

En av Tores viktigste bragder i selskapet var å gjøre Bertel O. Steen til enerepresentant for Mercedes i Norge. Da Tore overtok ledelsen var det fem importører av Mercedes-Benz her til lands. Bertel O. Steen var slett ikke størst av dem og solgte bare nyttekjøretøy. Men, Mercedes-Benz stolte på Tore Steen, kanskje på grunn av suksessen med Peugeot. Derfor fikk selskapet ansvaret for både nyttekjørtøy og personbiler i Norge. 

Tore har også engasjert seg i andre forretningsområder, enn bil. Sportsutstyr, forsvarsleveranser og utstyr til industrien. Han hadde en genuin interesse for disse produktene, selv om han overlot ansvaret til andre etter hvert.  

Gjennom samarbeidet med Daimler og Thyssen Gruppen i Tyskland bidro Tore og Bertel O. Steen til at over 400 norske selskaper fikk levere til Thyssen og deres datterselskaper.

Nøktern livsstil

Nøkternheten som Tore ble oppdratt med, tok han og broren Erik med inn i bedriften. Tore snobbet nedover og likte ikke å være prangende. Selv om han kunne velge og vrake blant de mest luksuriøse Mercedesene, kjørte han heller rundt i en mellomstor Peugeot.  

Tore ble gift med Torgunn i 1953 og fikk tre barn; Bodil, Marius og Thorvald. Bestefar til 10 ble han også. Men, for oss i Bertel O. Steen er det ikke familiemannen vi først og fremst forbinder med Tore, men forretningsmannen som har bygget opp selskapet fra et beskjedent firma til å bli et av landets største handelshus.

Tore var Mr. Bertel O. Steen. Han brant for dette selskapet i alle år og hadde en enorm drivkraft til å gjøre den jobben han var satt til, så bra som mulig. Det synes vi at han har lykkes med!

Tore var i full vigør til siste slutt. Tok i bruk ny teknologi som både iPhone og iPad, handlet aksjer på Børsen og fulgte godt med på hva som skjedde i Bertel O. Steen. I tillegg til investeringer i LPG skip og eiendom, gikk han inn i nyskapende selskaper som Keep-it Technology og Nimber, som begge arbeider med å bedre ressursutnyttelsen i samfunnet. 

Tore var en korrekt, men nøktern person – nysgjerrig på ny kunnskap, opptatt av sine medmennesker og et vennlige vesen, men som det allikevel oste respekt av. 

Vi er utrolig glade for å ha lært Tore Steen å kjenne. 

Han ble satt stor pris på.

Hvil i fred, Tore! 

Lørenskog, 9. desember 2021

Se også pressemelding her.